Merke i pannen
Vakttårnet 88 15.9 s14,15
Et merke som gjorde det mulig å få overleve
17 Dernest får vi høre om sju menn. En av dem var en sekretær som var kledd i lin, og de øvrige seks var utstyrt med ødeleggelsesvåpen. (Les Esekiel 9: 1—7.) De ’seks menn’ representerte Jehovas himmelske domsfullbyrdere, men han kunne likevel benytte seg av jordiske redskaper. De som ’mannen som var kledd i lin’, satte et merke i pannen på, skulle få erfare Guds barmhjertighet fordi de ikke bifalt de avskyelige handlingene som foregikk i templet. De ’seks menn’ som skulle fullbyrde dommen, skulle begynne i templet med de 70 avgudsdyrkende eldste, kvinnene som gråt over Tammuz, og de 25 som tilbad solen. Disse og andre som var troløse mot Gud, ble drept av babylonerne i 607 f.Kr.
18 Motbildet til ’mannen som var kledd i lin’, er de salvede kristne som klasse betraktet. De går fra hus til hus for å sette et symbolsk merke på dem som blir en del av den ’store skare’ av Kristi «andre sauer». Dette «merke» er det som viser at disse ’sauene’ er innviede, døpte mennesker med en kristuslignende personlighet. De «sukker og stønner over all den styggedom» som foregår i kristenheten, og de er kommet ut fra Babylon den store, den falske religions verdensrike. (Åpenbaringen 18: 4, 5) Deres «merke» vil gjøre det klart for Guds domsfullbyrdere at de skal spares under den ’store trengsel’. De kan beholde dette «merke» ved at de samarbeider med de salvede om å sette merke på enda flere. Hvis du har fått et slikt «merke», bør du derfor delta med iver i det arbeid som består i å ’sette merke’ på andre. — Esekiel 9: 8—11.
En brennende ødeleggelse forestår
19 Mannen som var kledd i lin, gikk inn mellom hjulene på himmelvognen for å hente glør. Glørne ble strødd ut over Jerusalem som et varsel om at ødeleggelsen av byen skulle være et uttrykk for Guds brennende vrede. (Esekiel 10: 1—8; Klagesangene 2: 2—4; 4: 11) På Esekiels tid ble Jehovas harme utøst ved hjelp av babylonerne. (2. Krønikebok 36: 15—21; Jeremia 25: 9—11) Men hvordan skal det skje i vår tid? Den motbilledlige ’mannen som var kledd i lin’, sprer Guds sviende budskap over hele kristenheten som et varsel om at Guds harme snart vil bli utøst over den og resten av Babylon den store. De som ikke vil høre på Jehovas «vaktmann», kan selvfølgelig ikke gjøre seg noe håp om å få overleve. — Jesaja 61: 1, 2; Åpenbaringen 18: 8—10, 20.
Et merke som gjorde det mulig å få overleve
17 Dernest får vi høre om sju menn. En av dem var en sekretær som var kledd i lin, og de øvrige seks var utstyrt med ødeleggelsesvåpen. (Les Esekiel 9: 1—7.) De ’seks menn’ representerte Jehovas himmelske domsfullbyrdere, men han kunne likevel benytte seg av jordiske redskaper. De som ’mannen som var kledd i lin’, satte et merke i pannen på, skulle få erfare Guds barmhjertighet fordi de ikke bifalt de avskyelige handlingene som foregikk i templet. De ’seks menn’ som skulle fullbyrde dommen, skulle begynne i templet med de 70 avgudsdyrkende eldste, kvinnene som gråt over Tammuz, og de 25 som tilbad solen. Disse og andre som var troløse mot Gud, ble drept av babylonerne i 607 f.Kr.
18 Motbildet til ’mannen som var kledd i lin’, er de salvede kristne som klasse betraktet. De går fra hus til hus for å sette et symbolsk merke på dem som blir en del av den ’store skare’ av Kristi «andre sauer». Dette «merke» er det som viser at disse ’sauene’ er innviede, døpte mennesker med en kristuslignende personlighet. De «sukker og stønner over all den styggedom» som foregår i kristenheten, og de er kommet ut fra Babylon den store, den falske religions verdensrike. (Åpenbaringen 18: 4, 5) Deres «merke» vil gjøre det klart for Guds domsfullbyrdere at de skal spares under den ’store trengsel’. De kan beholde dette «merke» ved at de samarbeider med de salvede om å sette merke på enda flere. Hvis du har fått et slikt «merke», bør du derfor delta med iver i det arbeid som består i å ’sette merke’ på andre. — Esekiel 9: 8—11.
En brennende ødeleggelse forestår
19 Mannen som var kledd i lin, gikk inn mellom hjulene på himmelvognen for å hente glør. Glørne ble strødd ut over Jerusalem som et varsel om at ødeleggelsen av byen skulle være et uttrykk for Guds brennende vrede. (Esekiel 10: 1—8; Klagesangene 2: 2—4; 4: 11) På Esekiels tid ble Jehovas harme utøst ved hjelp av babylonerne. (2. Krønikebok 36: 15—21; Jeremia 25: 9—11) Men hvordan skal det skje i vår tid? Den motbilledlige ’mannen som var kledd i lin’, sprer Guds sviende budskap over hele kristenheten som et varsel om at Guds harme snart vil bli utøst over den og resten av Babylon den store. De som ikke vil høre på Jehovas «vaktmann», kan selvfølgelig ikke gjøre seg noe håp om å få overleve. — Jesaja 61: 1, 2; Åpenbaringen 18: 8—10, 20.