De nektet å gripe til våpen
Vakttårnet 07 15.10 side32
Sitat:
«Jeg beundret hans utrolige besluttsomhet»
DEN tyske forfatteren Günter Grass, som fikk nobelprisen i litteratur i 1999, utgav sin selvbiografi i 2006. I biografien beskriver han den tiden da han utførte arbeidstjeneste for Det tyske rike. I boken forteller han også om en mann som gjorde så sterkt inntrykk på ham at han 60 år senere fremdeles husker ham. Det var en enkelt person som stod fast for sin tro under forfølgelse.
I et intervju i dagsavisen Frankfurter Allgemeine Zeitung trakk Grass fram denne usedvanlige personen, som nektet å gripe til våpen. Grass sa at denne mannen «ikke sluttet seg til noen av de utbredte ideologiene, for han var verken nazist, kommunist eller sosialist. Han var et av Jehovas vitner». Grass husker ikke navnet hans, så han kalte ham Såntnogjørvikke, fordi Jehovas vitner av samvittighetsgrunner nektet å delta i ting som hadde tilknytning til det militære. Noen Jehovas vitner undersøkte dette nærmere og fant ut at denne mannen må ha vært Joachim Alfermann. Han ble slått og ydmyket gjentatte ganger, og han ble satt i enecelle. Men Alfermann forble trofast og nektet å bære våpen.
«Jeg beundret hans utrolige besluttsomhet,» sa Grass. «Jeg spurte meg selv: Hvordan klarer han å holde ut alt dette? Hvordan får han det til?» Etter at Alfermanns ulastelighet overfor Gud var blitt satt på prøve i lang tid, ble han i februar 1944 sendt til Stutthof konsentrasjonsleir. Han ble satt fri i april 1945, og han overlevde krigen. Han forble et trofast vitne for Jehova inntil han døde i 1998.
Alfermann var én av omkring 13 400 vitner — i Tyskland og andre land som var okkupert av nazistene — som ble utsatt for represalier fordi de på grunn av sin tro fulgte Bibelens veiledning om å være politisk nøytrale og nektet å gripe til våpen. (Matteus 26: 52; Johannes 18: 36) Omkring 4200 vitner ble sendt til konsentrasjonsleirer, og 1490 av dem mistet livet. Også i dag er det mange som ikke deler Jehovas vitners tro, men som likevel beundrer dem for det faste standpunkt de inntok under krigen.
[s]
Sitat:
«Jeg beundret hans utrolige besluttsomhet»
DEN tyske forfatteren Günter Grass, som fikk nobelprisen i litteratur i 1999, utgav sin selvbiografi i 2006. I biografien beskriver han den tiden da han utførte arbeidstjeneste for Det tyske rike. I boken forteller han også om en mann som gjorde så sterkt inntrykk på ham at han 60 år senere fremdeles husker ham. Det var en enkelt person som stod fast for sin tro under forfølgelse.
I et intervju i dagsavisen Frankfurter Allgemeine Zeitung trakk Grass fram denne usedvanlige personen, som nektet å gripe til våpen. Grass sa at denne mannen «ikke sluttet seg til noen av de utbredte ideologiene, for han var verken nazist, kommunist eller sosialist. Han var et av Jehovas vitner». Grass husker ikke navnet hans, så han kalte ham Såntnogjørvikke, fordi Jehovas vitner av samvittighetsgrunner nektet å delta i ting som hadde tilknytning til det militære. Noen Jehovas vitner undersøkte dette nærmere og fant ut at denne mannen må ha vært Joachim Alfermann. Han ble slått og ydmyket gjentatte ganger, og han ble satt i enecelle. Men Alfermann forble trofast og nektet å bære våpen.
«Jeg beundret hans utrolige besluttsomhet,» sa Grass. «Jeg spurte meg selv: Hvordan klarer han å holde ut alt dette? Hvordan får han det til?» Etter at Alfermanns ulastelighet overfor Gud var blitt satt på prøve i lang tid, ble han i februar 1944 sendt til Stutthof konsentrasjonsleir. Han ble satt fri i april 1945, og han overlevde krigen. Han forble et trofast vitne for Jehova inntil han døde i 1998.
Alfermann var én av omkring 13 400 vitner — i Tyskland og andre land som var okkupert av nazistene — som ble utsatt for represalier fordi de på grunn av sin tro fulgte Bibelens veiledning om å være politisk nøytrale og nektet å gripe til våpen. (Matteus 26: 52; Johannes 18: 36) Omkring 4200 vitner ble sendt til konsentrasjonsleirer, og 1490 av dem mistet livet. Også i dag er det mange som ikke deler Jehovas vitners tro, men som likevel beundrer dem for det faste standpunkt de inntok under krigen.
[s]