BIBELENS SYVTAL-SYSTÆM:
Nogen som kænder til dete som jeg fant på næt? Selv haver jeg bit meg mærke i Bibelens syd profetiske tider fra 607 f.v.t. til 1914 e.v.t. Precis 2520 år som jo også er talrækens mindste fældes multiplum. Det mindte tal i talræken aom alle tal fra en til ti gåer op i. Et fuldkoment tal.Nuvel,her er hvad jeg klipede ud:
"Bibelens matematiske syvtallsmønster:
Verden ble skapt på 7 dager. Av hver art rene dyr og fugler ble det tatt inn 7 i arken. Det ble gitt Noa 7 dagers varsel. I Mosebøkenes offerlover og høytider forkommer 7 lamper, 7 usyrede brød som skulle nytes i 7 dager. 7 årlige høytider, 7 uker, 7 år, 7 ganger 7 år og 7 dagers atskillelse på grunn av urenhet. Blodet ble stenket 7 ganger, og det var 7 altre og 7 lam.
Dette fortsetter helt fram til Johannes Åpenbaring med de 7 sendebrevene til de 7 menighetene, de 7 ånder, de 7 gullysestaker, de 7 stjerner, de 7 øyne, de 7 basuner, de 7 tordener, de 7000 personer som ble slått i hjel, dragen med de 7 hoder og de 7 kroner, de 7 plager, de 7 skaler, de 7 fjell og de 7 konger.
Bibelen har noget med tallet 7 at gøre. I 1911 utkom en bok på Island, et lite uanselig skrift av misjonær Arthur Gook: ”Kan man stole på sin bibel?” Det ble utgitt på forfatterens eget forlag og er et forsvar for Guds ords troverdighet midt i en bibelkritisk tid. Det siste kapittel heter ”Bibelens matematikk”. Her omtales den tidligere religiøse fritenker, russeren dr. Ivan Panin, Grafton, Amerika.
Dr. Ivan Panin var matematiker. Han ga seg en dag til å studere Bibelen av litterær interesse. Da han behersket både gresk og hebraisk, besluttet han seg til å lese den på grunnspråket. Og dermed var faktisk hans store oppdagelse gjort. Bokstavene på hebraisk og gresk har nemlig også tallverdi – likesom på latin hvor man f. eks. kan skrive 1959 slik: MCMLIK. I det greske alfabetet er bokstaven ”alfa” 1, ”beta” 2, ”gamma” 3, osv.
Ved bokstavenes tallverdi trådte ustanselig nye systemer frem for hans indre øye, og han ble mer og mer klar over at denne besynderlige bok som han satt med, hadde matematisk sammenheng. Man han blev klar over at denne bok ikke var forfattet og nedskrevet av alminnelige mennesker. En mægtig matematiker sto bak.
Han fant ikke kun en besynderlig matematisk sammenheng i de hellige skrifter, men at tallet 7 hele tiden dominerte. Han leste bibelens første setning: ”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden”, og hans matematiske hjerne registrerte at denne setningen på hebraisk består av syv ord. I alt 28 bokstaver (4x7). Plutselig var det som om han ikke så ordenes mening men bare deres tallverdi. Ordene Ordene ”Gud”, ”himmelen” og ”jorden” trådte frem for hans blikk som på et regnebrett. De hadde alle en tallverdi av 14 (2x7). Han prøvde å sette den hebraiske artikkelen til, men tallet kunne ikke slås i stykker. Det forble delelig med 7. Han la det til setningens verb og fikk tallverdien 203 (29x7). Så samlet han i blinde den første og den siste bokstaven i ordet og fikk tallet 133 (19x7). Deretter ga han seg til å telle bokstaver. Bokstavene i det fjerde og femte ord ga 7. Han fortsatte med det til sjette og syvende ord, det ga også 7.Den matematiske fritenker Ivan Panin var nær ved å bli slått på sitt eget felt. Han visste at dette ikke kunne være tilfeldig. I følge matematikkens regler kunne en slik tilfeldighet bare forekomme én av 7 ganger 7 ganger 7 ganger7 ganger 7 ganger 7. Det vil si 823 543 ganger.
Panin leste videre. Det samme gjentok seg i vers 2: ”Og jorden var øde og tom”. Og videre i det tredje vers, ja hele kapittelet ut. Han så at Bibelen iberegnet alle dens slektsregistre var sammenvervet i et kjempemessig syvtallsmønster. Var dette menneskeverk? Var det i det hele tatt mulig? Dr. Ivan Panin kalte to venner til seg, som var kyndige i det hebraiske og greske språk. I 13 uker arbeid de møysommelig sammen for ved hjelp av leksikon og utregninger å bygge opp en eneste setning på de to språk etter syvtallsmønsteret.
Han forstod at Bibelen ikke er blit til ved et skrivebord ved hjelp av leksikon og utregninger, men er skrevet over 1600 år av ulærde folk av forskjellig nasjonalitet. Disse mennesker kjente ikke hverandre. De levde ofte langt fra hverandre.
Dr Ivan Panin offentliggjorde sin oppdagelse i bladet ”New York Sun”, og han fremla sine beviser fra det første kapitlet i Den Nye Testamente. Dette var så meget mer bemerkelsesverdig ettersom det kapitlet begynner med en stamtavle med en lang oppramsing av navn, nemlig Jesu Kristi stamtavle som fra vers 1 til 11 går fra Abraham, det jødiske folks stamfar, til utlendigheten til Kristus. Var det mulig for den Store Matematiker som sto bak denne navnelisten å fastholde syvtallsmønsteret ved oppramsing av familier og fødsler gjennom generasjoner?
I bladet New York Sun la dr. Panin sitt materiale frem for leserne: ”Den første del av stamtavlen”, skrev han, ”inneholder 49 ord (7x7) Disse består av 266 bokstaver (38x7). Det finnes 42 substantiver (6x7). Av disse er 35 egennavn (5x7) og de resterende 7 er alminnelige substantiver. Av de 35 egennavn er 28 mannlige (4x7). De øvrige 7 er kvinnelige.
Men dr. Panin lot det ikke være med dette. Han gikk videre enn til kapitlets innledende stamtavle, og tok også beretningen om Jesu fødsel med, som står skrevet i versene 18-25.
Disse versene inneholder 161 ord (23x7). Hele ordforrådet teller 77 ord (11x7), som forekommer i 105 former (15x7). I det engelen taler til Josef, benyttes 28 ord (4x7). Av de 105 former anvender engelen 35 (5x7). Summen av ordenes tallverdi er delelig med 7.
- Prøv å konstruere en slik beretning på 160 ord på Deres eget språk etter samme matematiske skjema, utfordret Panin. Han visste det var umulig.
”Og tenk så”, skriver han videre ”at det samme gjør seg gjeldende i de øvrige kapitler helt frem til Matteus siste kapittel, hvor evangelisten slutter med å bruke 7 ord som ikke har vært brukt før. Fenomenet gjentar seg hos Markus, Lukas og Johannes.
En gang utfordret han offentlig kjente rasjonalister i teologi, tre prester fra forskjellige kirkesamfunn og en redaktør til å tilbakevise hans fakta. Det er visst fra denne feide at hans oppstilling fra Jesu yppersteprestlige bønn i John 17 finnes. Etter hans opptegnelser inneholder dette kapitlet i den greske grunnteksten følgende: 490 ord (70x7), 49 setninger (7x7), 1162 vokaler (166x7), 917 konsonanter (131x7), 98 verb (14x7), 77 navneord (11x7), 77 konjunksjoner (11x7), 49 preposisjoner (7x7), 126 pronomener (18x7), 70 adverb og artikler (10x7), 49 pronomener som refererer til Kristus (7x7), 91 som viser hen til personer i guddommen (13x7), 7 som refererer til Gud Fader, 7 som viser til verden.
Ingen av Panins motstandere kunne tilbakevise hans matematiske grundighet. De innrømmet at det var 7 bønner i Fader Vår, at Jesus talte 7 ord på korset, at han gjorde 35 undergjerninger og talte 35 lignelser. De bøyde seg for at Bibelens bøker etter grunnteksten ikke er 66 men 63 (9x7), fordi Samules- konge- og Krønikebøkene ikke regnes for to i den hebraiske bibel.
”Og ikke glem”, lød Panins siste ord, ”at 7 personer er oppreist fra de døde, to i GT og fem i NT”."
Nuvel,jeg har ike sat meg fore at undersøge alt dete. Det er Ånden som giver meg tro. Men om dete skulde være rigtigt,så bliver jeg heler ikke overrasked. Blir du?
"Bibelens matematiske syvtallsmønster:
Verden ble skapt på 7 dager. Av hver art rene dyr og fugler ble det tatt inn 7 i arken. Det ble gitt Noa 7 dagers varsel. I Mosebøkenes offerlover og høytider forkommer 7 lamper, 7 usyrede brød som skulle nytes i 7 dager. 7 årlige høytider, 7 uker, 7 år, 7 ganger 7 år og 7 dagers atskillelse på grunn av urenhet. Blodet ble stenket 7 ganger, og det var 7 altre og 7 lam.
Dette fortsetter helt fram til Johannes Åpenbaring med de 7 sendebrevene til de 7 menighetene, de 7 ånder, de 7 gullysestaker, de 7 stjerner, de 7 øyne, de 7 basuner, de 7 tordener, de 7000 personer som ble slått i hjel, dragen med de 7 hoder og de 7 kroner, de 7 plager, de 7 skaler, de 7 fjell og de 7 konger.
Bibelen har noget med tallet 7 at gøre. I 1911 utkom en bok på Island, et lite uanselig skrift av misjonær Arthur Gook: ”Kan man stole på sin bibel?” Det ble utgitt på forfatterens eget forlag og er et forsvar for Guds ords troverdighet midt i en bibelkritisk tid. Det siste kapittel heter ”Bibelens matematikk”. Her omtales den tidligere religiøse fritenker, russeren dr. Ivan Panin, Grafton, Amerika.
Dr. Ivan Panin var matematiker. Han ga seg en dag til å studere Bibelen av litterær interesse. Da han behersket både gresk og hebraisk, besluttet han seg til å lese den på grunnspråket. Og dermed var faktisk hans store oppdagelse gjort. Bokstavene på hebraisk og gresk har nemlig også tallverdi – likesom på latin hvor man f. eks. kan skrive 1959 slik: MCMLIK. I det greske alfabetet er bokstaven ”alfa” 1, ”beta” 2, ”gamma” 3, osv.
Ved bokstavenes tallverdi trådte ustanselig nye systemer frem for hans indre øye, og han ble mer og mer klar over at denne besynderlige bok som han satt med, hadde matematisk sammenheng. Man han blev klar over at denne bok ikke var forfattet og nedskrevet av alminnelige mennesker. En mægtig matematiker sto bak.
Han fant ikke kun en besynderlig matematisk sammenheng i de hellige skrifter, men at tallet 7 hele tiden dominerte. Han leste bibelens første setning: ”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden”, og hans matematiske hjerne registrerte at denne setningen på hebraisk består av syv ord. I alt 28 bokstaver (4x7). Plutselig var det som om han ikke så ordenes mening men bare deres tallverdi. Ordene Ordene ”Gud”, ”himmelen” og ”jorden” trådte frem for hans blikk som på et regnebrett. De hadde alle en tallverdi av 14 (2x7). Han prøvde å sette den hebraiske artikkelen til, men tallet kunne ikke slås i stykker. Det forble delelig med 7. Han la det til setningens verb og fikk tallverdien 203 (29x7). Så samlet han i blinde den første og den siste bokstaven i ordet og fikk tallet 133 (19x7). Deretter ga han seg til å telle bokstaver. Bokstavene i det fjerde og femte ord ga 7. Han fortsatte med det til sjette og syvende ord, det ga også 7.Den matematiske fritenker Ivan Panin var nær ved å bli slått på sitt eget felt. Han visste at dette ikke kunne være tilfeldig. I følge matematikkens regler kunne en slik tilfeldighet bare forekomme én av 7 ganger 7 ganger 7 ganger7 ganger 7 ganger 7. Det vil si 823 543 ganger.
Panin leste videre. Det samme gjentok seg i vers 2: ”Og jorden var øde og tom”. Og videre i det tredje vers, ja hele kapittelet ut. Han så at Bibelen iberegnet alle dens slektsregistre var sammenvervet i et kjempemessig syvtallsmønster. Var dette menneskeverk? Var det i det hele tatt mulig? Dr. Ivan Panin kalte to venner til seg, som var kyndige i det hebraiske og greske språk. I 13 uker arbeid de møysommelig sammen for ved hjelp av leksikon og utregninger å bygge opp en eneste setning på de to språk etter syvtallsmønsteret.
Han forstod at Bibelen ikke er blit til ved et skrivebord ved hjelp av leksikon og utregninger, men er skrevet over 1600 år av ulærde folk av forskjellig nasjonalitet. Disse mennesker kjente ikke hverandre. De levde ofte langt fra hverandre.
Dr Ivan Panin offentliggjorde sin oppdagelse i bladet ”New York Sun”, og han fremla sine beviser fra det første kapitlet i Den Nye Testamente. Dette var så meget mer bemerkelsesverdig ettersom det kapitlet begynner med en stamtavle med en lang oppramsing av navn, nemlig Jesu Kristi stamtavle som fra vers 1 til 11 går fra Abraham, det jødiske folks stamfar, til utlendigheten til Kristus. Var det mulig for den Store Matematiker som sto bak denne navnelisten å fastholde syvtallsmønsteret ved oppramsing av familier og fødsler gjennom generasjoner?
I bladet New York Sun la dr. Panin sitt materiale frem for leserne: ”Den første del av stamtavlen”, skrev han, ”inneholder 49 ord (7x7) Disse består av 266 bokstaver (38x7). Det finnes 42 substantiver (6x7). Av disse er 35 egennavn (5x7) og de resterende 7 er alminnelige substantiver. Av de 35 egennavn er 28 mannlige (4x7). De øvrige 7 er kvinnelige.
Men dr. Panin lot det ikke være med dette. Han gikk videre enn til kapitlets innledende stamtavle, og tok også beretningen om Jesu fødsel med, som står skrevet i versene 18-25.
Disse versene inneholder 161 ord (23x7). Hele ordforrådet teller 77 ord (11x7), som forekommer i 105 former (15x7). I det engelen taler til Josef, benyttes 28 ord (4x7). Av de 105 former anvender engelen 35 (5x7). Summen av ordenes tallverdi er delelig med 7.
- Prøv å konstruere en slik beretning på 160 ord på Deres eget språk etter samme matematiske skjema, utfordret Panin. Han visste det var umulig.
”Og tenk så”, skriver han videre ”at det samme gjør seg gjeldende i de øvrige kapitler helt frem til Matteus siste kapittel, hvor evangelisten slutter med å bruke 7 ord som ikke har vært brukt før. Fenomenet gjentar seg hos Markus, Lukas og Johannes.
En gang utfordret han offentlig kjente rasjonalister i teologi, tre prester fra forskjellige kirkesamfunn og en redaktør til å tilbakevise hans fakta. Det er visst fra denne feide at hans oppstilling fra Jesu yppersteprestlige bønn i John 17 finnes. Etter hans opptegnelser inneholder dette kapitlet i den greske grunnteksten følgende: 490 ord (70x7), 49 setninger (7x7), 1162 vokaler (166x7), 917 konsonanter (131x7), 98 verb (14x7), 77 navneord (11x7), 77 konjunksjoner (11x7), 49 preposisjoner (7x7), 126 pronomener (18x7), 70 adverb og artikler (10x7), 49 pronomener som refererer til Kristus (7x7), 91 som viser hen til personer i guddommen (13x7), 7 som refererer til Gud Fader, 7 som viser til verden.
Ingen av Panins motstandere kunne tilbakevise hans matematiske grundighet. De innrømmet at det var 7 bønner i Fader Vår, at Jesus talte 7 ord på korset, at han gjorde 35 undergjerninger og talte 35 lignelser. De bøyde seg for at Bibelens bøker etter grunnteksten ikke er 66 men 63 (9x7), fordi Samules- konge- og Krønikebøkene ikke regnes for to i den hebraiske bibel.
”Og ikke glem”, lød Panins siste ord, ”at 7 personer er oppreist fra de døde, to i GT og fem i NT”."
Nuvel,jeg har ike sat meg fore at undersøge alt dete. Det er Ånden som giver meg tro. Men om dete skulde være rigtigt,så bliver jeg heler ikke overrasked. Blir du?